Tilbake til feltaktivitets oversikten

Det er mange grunner til at man ringmerker fugl. Det å ringmerke fugl over flere år på samme sted kan brukes til å spore variasjoner i fuglebestander, dvs. at man kan benytte ringmerking som et verktøy i faunaovervåkning.

Man kan ringmerke fugl for å lære om deres trekkveier, levealder og mye annet. Man kan også benytte spesielle fargeringer i forskjellige koder for å følge bestemte individer. I f.eks. adfedsstudier er det viktig å kunne kjenne igjen akkurat hvilken fugl man har foran seg i felt, uten å måtte ha fuglen i hånden for å sjekke nummeret.

Gjenfunn eller kontroller er viktig for at man skal kunne nyttegjøre seg dataene som man får ved ringmerking. Det er derfor mange som ringmerker over hele verden, og de melder fra når de får fremmede ringer som ikke de kjenner til.

Dette er ett eksempel på ett gjennfunn - denne rørsangeren ble funnet 102,8 mil fra stedet den ble merket på Fornebu som ungfugl. Den ble kontrollert av en annen ringmerker i Antwerpen i Belgia etter 0 år - o måneder - 23 dager. (C) JRP

Har du funnet en død eller levende fugl med ring er det derfor viktig at du rapporterer den inn med data om hvilken art du tror det er, dato, nøyaktig sted (gjerne med koordinater), funn omstendigheter, (dvs. om tilstanden til fuglen - død, levende osv).

Husk navn og adresse slik at du kan få tilbakemelding om ringen du har funnet. Du kan sende slik rapport til oss eller direkte til Stavanger Museum.

For store fugler som svaner og gjess er det stor gjenfunnsprosent, mens på små fugler som fuglekonge o.l. regner man gjenfunn i promiller. Dette betyr at mange fugler må ringmerkes jevnlig for at man skal kunne trekke sikre sluttninger.