Tilbake til reservatsiden

Vernedato

02.10.1992

Områdebeskrivelse

Areal : 146 dekar, hvorav ca. 100 dekar er vann.

Storøykilen består av en kile som er ca 1. km. lang beliggende på Storøyas nordvestlige langside. Tidligere var dette nærmeste nabo til flyplassens rullebane. Kilen er en grunntvannsbukt hvor største dybde er ca 2. m.

Våtmarksområdet dekker størsteparten av landarealet men består også av fuktenger og på steder hvor bergartene kommer opp i dagen finnes rike tørre kalkenger.

Storøykilen naturreservat er nærmeste nabo til Lilløyplassen Naturhus og grenser til det kommende Lilløya naturreservat. Området har tidligere vært benyttet til beite og drivhusdyrking av roser - engen nederst til høyre på bildet rommet tidligere nordens største rosegartneri. (C) JRP

Ornitologisk beskrivelse

Den rike og varierte vegetasjonen i området danner grunnlaget for det rike fuglelivet. Storøykilen er av særlig stor betydning som raste- og hvileområde for fugl under trekktiden, men er også viktig som hekkeområde. Området oppviser foruten et stort antall vanlige arter også en god del sjeldne arter.

Det store ansamlingene med fugl om våren er også en av årsakene til at området også rommer en stor del rovfugl på trekk.

Av de 266 fugleartene som pr. 01.01.2005 er observert på Fornebu, er størsteparten sett fra dette området. Dette er ett artstall som er høyere en Ramsarområdet Nordre Øyeren og området regnes å nasjonal verneverdi.

Andre verneverdier

Området er endel kulturpåvirket og ingen av disse kan lenger sies å være urørte. En stor del av strandsumparealet er likevel velutviklet og typisk utformet og representerer en vegetasjonstype som er regionalt sterkt utsatt. Forekomsten av fjæresalturtsamfunnene er både plantesosiologisk og plantegeografisk interesanne.

At området er så fuglerikt har medført at mange planter er spredd hit via fugl. Området rommer over 400 arter av de 750 artene planter som er registrert på Fornebu, et stort antall av disse regnes som sjeldne og mange er rødlistede - som storengkall, dragehode, tusengylden, smaltimotei m.m.

Insektslivet er mindre undersøkt men dette ble påbegynt i 2003 og allerede er 87 rødlistede arter registrert. Man regner med å finne enda fler her pga. den spesielle kalkvegetasjonen og takrørvegetasjonen.

Verneforskrifter for reservatet:
http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19921002-0743.html

Denne beskrivelsen er delvis hentet fra Utkast til verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus fylker 1987 - , Fylkesmannen i Oslo og Akershus.