Tilbake til reservatsiden

Områdebeskrivelse

Lokaliteten består av Torvøya, deler av Bjerkholmen og sjøarealet omkring. Sjøarealet grenser til eksisterende og foreslåtte verneområder.

Torvøya utgjøres av to rygger med kambrosilurbergarter, i vest på 14 moh. og i øst på 10 moh. De er sammenbundet av en lavlendt fukteng dannet av marine sedimenter.

Søndre del av Bjerkholmen har intakt vegetasjon og er med i verneforslaget. På nordre del ligger et eldre fiskerhus med hageanlegg, samt rester etter et gammelt steinbrudd. Naturverdiene her tilsier ikke vern etter naturvernloven.

Den store øya i midten er Torvøya, øya oppe til høyre for 4 tallet er Berkholmen. Tallet 5 markerer sjøfuglreservatet Alv. De små holmene som grenser til det foreslåtte området er hhv. t.v. Selskjær og øverst Langskjær (Badeskjær). Reservatgrensene er omtrentlige. Utsnitt fra flyfoto (C) Bærum Kommune.

Verneinteresser

Arten oslosildre ble beskrevet som ny for vitenskapen på grunnlag av innsamlet materiale fra Torvøya i 1954. Arten er endemisk for Skandinavia og forekommer i et smalt belte fra Hurum og Oslo tvers over Mellom-Sverige til Østersjøen. Oslosildre er oppført som norsk ansvarsart i den nasjonale rødlista.

Totalt er det registrert 208 karplanter på Torvøya. Den fuktige enga mellom kalkryggene er artsrik med innslag av interessante arter som legevendelrot, vendelrot, strandkjeks, gul frøstjerne m.fl. Legvendenlrot er oppført på rødlista (innførte arter, kategori R) og har et av få funnsted i indre Oslofjord her på Torvøya.

Ryggene har store sammenhengende arealer med kalktørreng med høy representativitet for indre Oslofjord. Den norske ansvarsarten rognasal har en forekomst på den vestre ryggen.

På bakgrunn av biodiversitet, mange forskjellige plantesamfunn og høy representativitet er området vurdert som nasjonalt verneverdig (Bjureke 2004). Området er vurdert som svært viktig (A) i den kommunale naturtypekartlegginga.

Søndre del av Bjerkholmen har smal stripe av strandeng og kalktørrenger av høy kvalitet og vurderes som nasjonalt verneverdig.  Stranda har innslag av rødlistearten tusengylden i tillegg til regionalt sjeldne arter som legevendelrot, nonsblom, storengkall, vill-lin og bukkebeinurt. Kalktørrengene er fint utformet med karakteristiske arter som blodstorkenebb, knollmjødurt og hjorterot. Bjerkholmen er gitt verdi A (svært viktig) i den kommunale naturtypekartlegginga.  

Verneform

Naturreservat.

Merknader

Tidligere var Torvøya en populær badeøy. På 1930-tallet gikk det ferger til øya. Populariteten til Torvøya som utfluktsmål sank og ble umuliggjort ved utbyggingen av Fornebu flyplass. Fornebu flyplass har således, inntil den ble nedlagd i 1998 fungert som en beskytter av naturmiljøet på Torvøya. Skjøtsel må vurderes for å beholde de åpne lysåpne engene.

Litteratur
Bjureke, K. 2004. Registrering av botanisk mangfold på øyene i indre Oslofjord. Bærum- og Asker kommuner. Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Siste Sjanse 2000. Naturtyper i Bærum.

Denne beskrivelsen er hentet fra Verneplan for Indre Oslofjord - Høringsforslag april 2005, Fylkesmannen i Oslo og Akershus.