Tilbake til forsiden

En fremtidig virkelighet?

Drømt av Jan Schwencke, representant for Lilløyplassen Naturhus og Naturvernforbundet i Bærum. (15.03.06)

”Klasserommet” er engen foran Lilløyplassen Naturhus, en viktig del av skolens uteareal. Tallene det regnes med er antall av hver fugleart som er fanget i nett for å bli ringmerket og veiet. Naturgledesjef Johnny, en av tre fast ansatte på huset, rettleder barna i hvordan de selv kan foreta merkingen.

”Veier 12 bokfinker mer enn 14 kjøttmeiser?” Lærer Asle har funnet matteoppgavene på Naturhusets hjemmeside, der oppgavene er fordelt ut fra klassetrinn og fag. Neste oppgave denne timen går ut på å regne ut antall kilo tørt høy som finnes på hesjene som ungene satte opp for noen uker side. Dengang var oppgaven å regne ut hvor mye det ferske høyet veide.

5. klasse fra den nye Storøya barneskole har matematikk. (C) JS

Før elevene går tilbake til skolen, er de innom Informasjonssentralen på Naturhuset for avrapportering. Sinnrike, IT-baserte systemer er skapt, slik at all erfaring som høstes av elever, lærere og beboere på Fornebu havner i en database. Den danner grunnlag for forskningsprosjekter, utvikling av nye oppgaver og synliggjøring av de sårbare naturverdiene. Avvik fra normalen, enten i positiv eller negativ retning, bidrar til å synliggjøre hvilken påvirkning utviklingen av den nye Fornebyen har på den sårbare naturen. Ut fra dette utarbeides forslag til tiltak for å rette opp eventuelle negative sider ved menneskelig adferd i området.

På vei tilbake til skolen går elever og lærere forbi Dragehode-hagen. Den fredede, vakre blå blomsten har latt seg flytte til skolens inngangsparti. Elevene har lært seg å ta hensyn til den sårbare naturen på Fornebu, ikke minst fordi den nå også finnes rett utenfor skolen og i en innendørs hage i grendesenteret. Den meget sjeldne, nesten usynlige dragehodeglansbillen (2 millimeter stor) er skolens stolthet, og finnes selvfølgelig i skolefanen. Barnas største utfordring, og som er en oppgave de med glede tar med seg hjem, er å få de voksne til å skjønne hvor viktig alt dette med naturen er. Men fugletårnet midt i grendesenteret får alle – også de voksne - til å skjønne at det er noe spennende og annerledes her ute.

I dag har skolen fått besøk av en miljøsertifisert politiker, Anne Gerd Steffensen. Hun har gjennomgått Lilløyplassen Naturhus’ tre-trinns opplæringsprogram for politikere, administrasjon og andre sentrale grupper: ”Hvorfor biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er viktig for deg!”. Dette som ledd i å ta vare på og utvikle det mest verdifulle vi har – naturen. Også grendesenterlederne og de nye velstyrene er sertifisert.

Steffensen er her sammen med styrelederen på Lilløyplassen, tidligere ordfører Odd Reinsfelt. Han har hoppet av politikken, da han har innsett at det finnes viktigere ting her i verden. Men han vet også at politikerne er umulig å komme utenom for å lykkes. Og med hans nettverk og den kunnskap som er tilknyttet Lilløyplassen, har Fornebu utviklet seg til å bli et senter for bærekraftig utvikling – ikke bare i Norge, men i Europa.

Det som i dag skal planlegges, sammen med Storøya grendesenters ledelse og de andre grendesentrene på Fornebu, er den kommende Verdenskongress for bærekraftig utvikling. FNs nye natur- og miljøkommisjon har valgt Fornebu, med dens fantastiske og synliggjorte natur og økologi, samt satsing på grensesprengende, miljøvennlige løsninger i alle bygg og all transport, som en naturlig ramme for dette viktige arrangementet.

De viktigste miljøutfordringene verden står overfor kan synliggjøres gjennom de prosjekter som er gjennomført på Fornebu. De siste 10 årene har 50 % av den arktiske isen smeltet (enda raskere enn ekspertene i 2005 anntok), ytterligere 30 % av verdens biologiske mangfold har forsvunnet i samme periode. På Fornebu har alle gode krefter (politikere og administrasjonen i kommunen, næringsliv, organisasjoner og innbyggere) samarbeidet godt: Resultatet er en økning i det biologiske mangfoldet på 12 %. Jevnlig slått av de vakre engene, som også preger bolig- og næringslivsområdene, har i seg selv ført til en fordobling av det biologiske mangfoldet i disse arealene.

Nå er det ikke lenger bare tomme ord:
Bærum har blitt en ledende miljøkommune – i verden.